Fra 1890-årene og fram til etter første verdenskrig var Stavanger Støberi & Dok Stavangers største arbeidsplass. På det meste var 500 mennesker i sving, og i de enorme tørrdokkene ble det bygget nærmere 90 skip i jern og stål. Når det nå kommer ny bebyggelse og nytt liv inn i disse lokalhistorisk viktige omgivelsene, skjer det med plan og arkitektur inspirert av stedets identitet.
Les om det nye boligkvartalet Støperiet Øst
Her skapes et nytt nabolag med bylivets energi, lokalhistorien som ramme og fremtiden rett utenfor døren - gled deg!
Lokalhistoriker Gunnar Roaldkvam har hjulpet oss med å fortelle om livet rundt Stavanger Støberi & Dok. Her er hans fortelling:
I 1854 ble Spillerhougs Jernstøberi etablert ved Spilderhaugvigå. Det var stort behov for støpejerns-produkter som ovner, komfyrer, jerngryter og stekepanner. Nye eiere overtok i 1871 og utvidet virksomheten med et skipsverft. Bedriften ble i 1873 omdannet til et aksjeselskap med navnet Stavanger Støberi & Dok.
Byens største bedrift
Fram mot første verdenskrig utviklet Støberi & Dok seg til å bli byens største arbeidsplass med 4-500 ansatte. Det ble anlagt slipp, ballastkai og to tørrdokker med plass til større skip. I tillegg ble det reist flere verkstedsbygg; maskinverksted, kjeleverksted, modellverksted, møbelsnekkerverksted, kobberslagerverksted, smie og stort støperi. Bedriften produserte svært mye forskjellig, blant annet også dampmaskinene til skipene og kirke-klokkene til St. Petri kirke.
Støperiet Øst skal bygges i kvartalet mellom Støperigata, Lervigsveien og Kvitsøygata. Tidligere lå Stavanger Støberi & Dok på tomten. Spilderhaugvigå nede til høyre, Lervigparken til venstre og Kjelvene øverst.
Verftet var først i Stavanger med å bygge dampskip, men det utmerket seg også med nytenkning og utprøving av nye modeller av seilskip. I 1885 ble landets første jernseilskip levert. Fra 1890 ble jern erstattet med stål, og i 1893 ble verdens første motorseilskip sjøsatt. Deretter ble det bare dampskip i stål fram til 1930. Til sammen ble det bygd 91 skip i Spilderhaugvigå. Den nest siste var kystruteskipet DS Rogaland i 1929, nå som veteranskip i Vågen. Den er fortsatt i drift sammen med DS Suldal (1885) på Suldalsvatnet og DS Oscar II (1885) i Sandnes.
En gammeldags arbeidsplass
Støberi & Dok var en gammeldags, men også trygg arbeidsplass, hvor tre generasjoner i samme familie kunne være sysselsatt samtidig. Bedriften ble ledet strengt og paternalistisk, men arbeiderne maktet å organisere seg under fanen med følgene påskrift: «I Jesu navn skal alvor gjerning skje.»
«Arbeidstidå va fra klokkå seks om morningen te klokkå seks om kvelden. Men me måtte jobba møje øvetid te klokkå ni.»
«Me som organiserte oss fysst blei uglesett, me va fullstendigt avhengige av arbeidsherrenes nåde.»
Men arbeiderne ved Støberi & Dok ble foregangsmenn ved å organisere seg som forbrukere. I 1900 etablerte de det som nå er Coop Økonom. Samvirkelaget fikk etter hvert mange butikkutsalg og reiste det store Økonoms Magasin i sentrum. Sjølsagt handlet da arbeiderne i sine egne butikker, men de som ville ha øl måtte gå til private kjøpmenn.
Arbeid og fritid
De fleste arbeiderne ved Støberi & Dok bodde i Østre bydel, nær bedriften. Men de bodde trangt med mange unger. De gikk på Petri eller Johannes skole. Arbeidsdagen var slitsom og varte vanligvis over ti timer. Men etter 25 års kamp med slagordet; «Åtte timers arbeid, åtte timers hvile, åtte timers fritid», ble åtte-timers arbeidsdag lovfestet i 1919. Da ble det bedre tid til å bruke fritiden til fiske på fjorden og bading i Badedammen og i Strømvig bad. Det ble dannet arbeider-idrettslag med friidrett, fotball, bryting og boksing.
De fleste hadde tilgang til robåt. Matauk med fisk fra fjorden var viktig for mange. Det var ikke så vanlig med frukt og grønnsaker som i dag, heller sild og poteter. De fleste i Stavanger hadde slekt «på landet», og i vanskelige tider var det kjærkomment med egg, melk og kjøtt fra Ryfylke. Det var også utbredt med «bytteøkonomi» av varer og tjenester. Det var jevn drift ved Støberi & Dok i motsetning til den sesongpregede hermetikken. I bunn og grunn var man fornøyde.
I mellomkrigsårene stagnerte virksom-heten ved bedriften. Også Rosenberg på Buøy slet, og i 1930 ble det bestemt å avvikle Stavanger Støberi & Dok og å overføre utstyr og ansatte til Rosenberg.